Around the world in 180,5 days!: Et kongerike for en lama

En 12 times busstur tok oss fra Copacabana i Bolivia til Cusco i Peru. Da vi boardet bussen var vi mer enn fornøyde! Vi var de heldige vinnerne av seter ved utgangen, noe som betydde at vi faktisk fikk strekke ut bena! Dette skulle bli en meget behagelig natt. Busstur på natten var jo null stress når vi fikkk breie oss ut som to seler på land. Etter en times kjøring frem til grensen og en problemfri overgang, gikk vi ombord i bussen igjen. Lukten som da slo oss gav oss bange anelser om at vi kanskje ikke hadde trukket det lengste strået allikevel. For hva var plassert ved utgangen på bussen? Jo nemelig doen, og doen lakk og ventilasjonen funket ikke. Skiltet med at kun tissing var lovlig på denne doen hadde tydelig gått sistemann hus forbi, og et par spysyke jenter ble toppen av kaka for denne samlingen av dufter som nå oste mot oss, og som nå skulle innhaleres de neste 10 timene.

Cusco downtown

Ankomst i Cusco var med andre ord en befrielse. Etter noe leting etter et hostel å bo på havnet vi på Milhouse Hostel, ganske midt i byen. Perfekt beliggenhet, perfekt pris og perfekt sted å slappe av de neste to dagene. Vi utforsket Cusco til fots, og fant mang en koselig cafe og små butikker som fikk tiden her til å gå altfor fort. Hostellet hadde også en kinosal, så vi fraskrev oss all form for sosiale plikter og inntok horisontalen på sofaen disse kveldene. Cusco ble et sted vi virkelig fikk slappet av. Det er en herlig by og bare vandre rundt i. Med plenty av aktiviteter for sporty mennesker, men også store muligheter for hygge for de som ikke var i Cusco for å forbrenne kalorier. Her kan man lære seg å lage sjokolade, man kan dra på cafe hopping, ligge i parken, besøke x-antall makreder og kirker, og spise seg tjukk på Jacks all-day-breakfast. Man kan klatre opp til Jesus statuen, se inca ruiner, hestridning, white water rafing, og også elvepadling. Ingen vits for videre salg av denne byen: Bare dra! Dog litt turistifisert, men også et must om du skulle ta deg turen til Peru.

Ingen effekt, lover! Lyset var magisk!

Videre gikk reisen fra Cusco til Aguas Calientes, for å oppleve en av hovedgrunnene til at vi dro tl Peru til å begynne med. Ingen overasskelse at dette selvfølgelig var Machu Picchu. Først tok vi turen innom Sacret Vally, en annen av mange inca ruiner før vi gikk ombord på toget som står på listen som en av verdens mest scenic routes. Om den var verdt de 100 dollarne vi betalte for 1t og 30 min på dette toget er jeg ikke helt sikker på. Vi var nok noe uheldig med togtidene, da det ble mørkt allerede halvveis. Det vi så var allikevel flott, og en klar bonus på de som ventet dagen etter. Klokken 04.30 neste morgen spratt vi opp av sengen som to barn på julaften (ikke realiteten, vi hater tidlige morgener...). Vi skulle se Machu Picchu i soloppgang og tok derfor bussen opp klokken 05. Grunnet høyden valgte vi å ikke gå opp da mine astmalunger liker seg dårlig over 2000moh. For de med lenger tid i Peru anbefales også The Inca trail (4D3N) av fler av de vi møtte. Det hadde vi ikke tid til, så vi juksa litt og busset opp istede.

Macchu Pichu

Noen soloppgang ble det ikke grunnet mye tåke. Vi lærte også etterpå at det skjeldent er mulig å se soloppgangen her oppe da morgendisen bruker litt tid på å letne. Det ble allikevel verdt få nattetimer, da vi litt etter litt fikk se Machu Picchu avsløre seg selv ettersom tåken forduftet. Til tross for en god del andre turister gav det følelsen av at man oppdaget dette vidunderet av noen byggverk før noen andre gjorde. Stående paffe og imponerte, så vi fjellene som tårnet seg individuelt rundt fjellandsbyen som sukkertopper. Skikkelig grønne og trollske stod de opp av skyene som nå skled avgårde og gav rom for at solstrålene skulle få skinne på ruinene.
Vi fikk en 2 timers guidet tur hvor vi fikk forklart hvem som bodde her, hvordan datidens "ingeniører" hadde tenkt da de bygget Machu Picchu og hvordan stjernetydere og astornauter hadde tenkt og beregnet. Etter denne rundturen ble vi værende igjen i noen timer. Vi tok de obligatoriske bildene, og satt å nøt en utsikt vi mest sannsynlig aldri ville glemme.

For de av dere som også har lekt med tanken om å dra for å se Machu Picchu vil vi anbefale å gjøre dette så snart som mulig. Staten holder nå på å lage nye regler for besøk hit. Byen er orginalt bygget for 7-800 personer, mens det nå daglig er rundt 5000 turister som besøker stedet. Bakken under Machu Picchu faller sammen og ruinene slites ned. Til tross for restaurering hvert år, vil staten nå ikke gjøre det mulig for turister å være der fra åpningstid til stengetid. Kun turer med guide vil være mulig, noe som tilsvarer en samlet tid på 3 timer der oppe. Om dette ikke løser problemet vil det kun selges et visst antall billetter i året slik at antallet mennesker reduseres.

Klare for 22 timer i en super buss!

Etter en fabelaktig tur til Machu Picchu og Cusco var det duket for hovedstaden. De fleste flyr denne strekningen da den tar 22 timer til lands, og er ansett som svært farlig grunnet kapring av bussen underveis. Vi sjekket selskapet nøye og valgte å stole på deres tiltak i forhold til sikkerhet, noe som viste seg å være verdt det. Til dags dato er dette den vakreste bussturen jeg noen gang har hatt. Jeg gav opp å ta bilder av utsikten, og valgte heller å nyte, nyte, nyte. Jeg ble nesten litt emosjonelle der jeg satt og kikket ut av vinduet på majestetiske fjell, solnedgang og åkre. Nå tenker dere kanskje at det er jo slikt vi har i Norge også, men dette var av annen kaliber. Man fikk en skikkelig indianer følelse og en ordentlig takknemelighet for at vi fikk se akkurat dette.

Vi brukte 2 dager i Lima. Koste oss med storby og urbant liv igjen. Vi fikk oss en favoritt sandwich bar hvor vi sippet til kalde jordbær smooties og satt tenna i en saftig avokado sandwich. Kvelden ble brukt til noen turer på strandpromenaden, og ellers til å ta livet med ro. Lima er en stor by, og vi kan nok ikke si at vi provde hardt å finne ut hva denne byen hadde å by på. Det får bli til neste gang ;)

- Krtistine