This is Africa

Hei igjen! Starter dette innlegget med å beklage at dere ikke har hørt noe på en måned. Dette er fordi vi rett og slett ikke har hatt internett. Nå har det seg også sånn at Kristine sin Macbook ikke tålte livet på humplete veier og valgte derfor å si takk for seg. 

Kruger national park

Vi har nå kommet oss til Brasil. Fire uker i Afrika har vært litt av en opplevelse. Baade I form av adrenalin kick, nær døden opplevelser, dyreliv, reality checks, testing av grenser og fenomenal natur! I løpet av 24 dager tok vi oss gjennom Sør Afrika, Zambia, Zimbabwe, Malawi og Botswana med  en safari buss. Vi var en gruppe på 9 stk. 4 nordmenn, 4 tyskere og guiden.

Allerede fra dag én forstod vi at dette ikke ble en vanlig type ferie. Her skulle man opp klokken 05 for å gripe dagen og utnytte dagslyset, men gjett om det var verdt det. Forste møte med Botswana var utrolig positivt. Her ble vi nemlig omfavnet av grensevakten Chris som ønsket oss hjertelig velkommen. Vi gleder oss til den dagen dette skjer i Norge. Det er noe spesielt med afrikanere. De har en så hjertelig latter og godt humør at det er umulig å ikke le med. Til tider var det utrolig hvordan de kunne være så positive i en tilværelse som for oss virket uutholdelig. Vi var forberedt på fattigdom også her, men forstod omfanget av det da vi kjørte innover i de forskjellige landene og så hvordan folk bodde. Blikkskurene vi tidligere hadde sett i Asia ble plutselig en skikkelig oppgradering. Husene var bygget av leire og strå og slet med å stå i en skikkelig regnskur.

Å reise med Drifters er for dyre- og fulgeelskere virkelig å anbefale. Vi var på 10 safarier, og fikk muligheten til å komme bare noen få meter unna dyrene vi tidligere kun hadde sett på Animal Planet eller i dyrehagen. Det å reise ut i den store verden er ingen liten sak. Det er mye som kan skje, og mange mennesker å møte. Sannsynligheten for at alle ikke er like gode, er en realitet man må være seg bevisst. Derfor er det viktig å være forsiktig, og ikke stikke hodet altfor langt ut. "Spikeren som stikker ut, blir slått," er det et ordtak som sier. Vi har derfor prøvd så godt vi har kunnet å holde oss unna ekle situasjoner og annet trøbbel. Det så lenge ut til at dette skulle gå bra, men så kom vi til Afrika...

Zambia

På forhånd tenkte vi alltid at det var mennesker som var den største trusselen, men dette skulle vise seg å være feil. Det er ikke folk vi har møtt som har gjort oss redde, det er møter med utallige ville dyr. For den som tror at Norge har et enestående og rikt dyre- og fugleliv å by på, tro om igjen. Vårt kjære hjemmelands ville firbente beboere, er ingenting mot det som kryr og kravler i, under, rundt, bak og over busker og kratt i Afrikas ville natur. I løpet av våre tre uker med Drifters var det ikke bare én gang at pulsen begynte å hamre, det skjedde med jevne mellomrom. Så til dere som finner det vanskelig å føle spenning ved berg og dal-baner eller andre ting som er ment å få hjertet til å slå litt ekstra, prøv å ha noen opplevelser der du kommer hakket nærmere dyrene enn du kanskje ønsker. Den første episode var det Åse som ble offer for. Resten av gruppen lå å solet seg ved bassengområdet da vi pultselig hørtre et skrik fra safaribussen. Innstiktivt spratt guiden, Alfie, opp av stolen og i Batman-fart var han borte ved inngangen. Tingen med Afrika er at man ikke kan la noe stå åpent, da kommer det nemelig aper eller bavianer for å stjele tingene dine. De er kanskje små, men absolutt ikke harmløse. (Kristines kjærlighet for aper forandret seg drastisk i løpet av 3 uker, da de viste sitt sanne jeg!). Det som hendte etterpå er for oss som så på ganske morsomt. Det er ingen hemelighet at Åse er en pen jente, og dette syntes apen også. Han la sin elsk på denne norske dama og lot henne ikke være i fred. Da Åse kom gaende mot resten av gruppen kom han løpende etter henne. Etter den forrige konfrontasjonen var det lite ønskelig med en ny, så Åse valgte å løpe fra ham. Det var dessverre ikke gjensidig kjærlighet fra hennes side, og resultatet ble ikke som apen ønsket da Åse heller valgte gruppen istedenfor ham. Han tok med seg de turkisblå ballene sine og satt seg i treet for å fordøye det hele på avstand.

Take it easy on the zambezi

En av de vakreste tingene vi fikk muligheten til å gjøre var å padle på The Zambezi river. Denne elven strekker seg over 2574km, og tilbyr en natur og et dyreliv utenom det vanlige. Needless to say, det var ganske idyllisk å flyte på strømmen nedover en av verdens beste forkledninger. Vi padlet i 2 dager. Dagene ble brukt i kano, kveldene ble brukt til leirbål og myggdreping. Denne elven er euphoria for mygg! The Zambezi River ble det stedet hvor vi virkelig fikk teste selvdisiplinen og nervene våre. På dag 2 var vi på vei til dagens leirsted da vi rundet et hjørne av elven. Vi valgte å holde oss nærme land da flodhester visstnok er farligst om man kommer mellom dem og vannet. Strømmen denne dagen var ganske kraftig gunnet regnet som hadde vært dagen før, og vi fløyt derfor ganske fort. Da kanoen vår rundet hjørnet stirret vi plutselig rett inn i gapet på en sint flodhest. Guidene ropte at vi skulle forte oss å manøvrere kanoen vår inn mot fastlandet, noe som ikke var særlig lett da strømmen var så sterk. Flodhesten hadde på dette tidspunktet dukket under og var på vei mot oss. Vi hadde fått til å legge til ca 4 meter vekk fra de andre. Disse 4 meterene føltes nå som 50 meter, og forestillinger om at dyr tar offerene som er lengst borte fra flokken begynte å dukke opp. Vi kunne ikke tenke  på annet enn hvor enorme idioter vi var som satt i en pinglete liten kano, kun meter fra verdens mest dødlige dyr. Nervøst satt vi og ventet på at den skulle vise seg så vi fikk vite hvor nærme den var. 

Et dyr på størrelse med en bil kom til syne på vår ende av kanoen. Dog 15 meter unna, men tydelig sint. Guidene gav oss beskjed om at den eneste veien å gå var forbi flodhesten da strømmen var så sterk at vi ikke kom til å klare å padle fra den. Ingen av oss er veldig erfarne padlere, og en feil sving ville servere oss rett til fire firkanta tenner og en rosa gane. Drama til side: som dere skjønner gikk det hele selvfølgelig bra. Proffe guider fraktet 8 prega turister forbi flodhesten, og ingen ble spist den dagen.

Utenfor teltet

Afrika har bydd på noen av de vakkreste solopp- og nedgangene vi noen gang har sett. Vi lå i telt i 17 av nettene på tur, og noen av disse dagene var på stranden. Vi stilte teltåpningen mot solen, og våknet opp til en glødende soloppgang, som vi kunne se fra feltsengen. Men Afrika har et bipolar vær. En morgen lå Kristine å nøt soloppgangen for hun sovnet igjen i en liten time. Da hun våknet var det 3 tornadoer på utsiden av teltet. Vi trodde vi visste var regn var etter noen heftige regnrunder i Asia, men der tok vi feil. Regn i Afrika får deg til å føle det som om det er noen som morer seg med å skru på krana over hodet på deg. For ekstra effekt skrus det også på et heftig lys og lydshow. Det står respekt til den personen som kommer fra dette med en tørr flekk på kroppen. Selv om været var 50/50, var regndagene noen av våre favorittopplevelser. Stemningen i gruppen var bra og følelsen av å oppleve ekstremvaer var spennende.

I Zimbabwe ble vi værende i 9 dager. 3 av disse ble tilbragt ved Victoria Falls. Fossen var en våt opplevelse, og vi har ikke mange bildene herifra. Å ha vært der er nok for oss. Fossen er verdt det besøk for de som vil stikke innom Zimbabwe en tur. Det var i Zimbabwe at Åse utfordret all sunn fornuft og hoppet utfor en klippe med 70 meter fritt fall. Opplevelsen heter Gorge Swing og gir deg same følelsen av å falle som strikkhopp gjør, bare enda lenger. Man slipper også sprettet tilbake da Gorge Swingen har 3 vaiere som demper spretten, og heller sender deg i en U-sving fremover. Kristine fant sin pinglete side denne dagen, og backet ut. For Åse var dette et sug i magen og et skikkelig adrenalin kick. Ansiktet på en som akkurat har opplevd noe slikt er priceless!

Elefant bone beach. Vaart hjem i 17 netter

Magen og ryggen har fått kjørt seg på disse veiene, da de i likhet med Kambodsja og Nepal er fulle av hull. Til slutt gjorde vi det til en sport å buss-surfe: hold deg stående oppreist så lenge som mulig uten å falle. Det er en asfaltert vei gjennom alle disse landene. Vi holdt oss hovedsaklig til denne. I de 143 timene vi tilsammen brukte i safaribussen vår fikk vi se de endeløse savannene og den grønne naturen. Små landsbyer passerte. Vi stirret på afrikanerne, og afrikanerne stirret på oss. Vi har lært på denne turen at det ikke er farlig å smile å vinke til fremmede. Vi skal fra nå av si hei til fremmede menensker vi passerer, og føle at dette er helt naturlig (med noen unntak selvfølgelig).

En fiskelandsby i Zimbabwe

Vi hadde forventet mye tigging men opplevde dette kun en gang fra en full mann i midten av ingensteds. Flere ganger ble vi forklart at afrikanerne mente at man ikke skulle tigge. Om folk ville gi deg noe skulle deg gjøre det fordi de hadde lyst og ikke fordi de måtte. Til å begynne med hørtes det for oss ut som en innøvd setning for å fremstille folket i et godt lys. Men da vi opplevde gjerntatte ganger at ingen spurte oss om noe til tross for at vi var synlig rikere, forstod vi at det faktisk er slik det er. Isteden for at vi skulle gi penger ble vi tilbudt å bytte noen av klærne våre i ting de hadde laget. Vi deltok på landsby vandringer der pengene gikk til landsbyen og utbyggingen av dem. Dette var et av høydepunketen for Kristine. Det var utrolig morro å leke med barna, snakke med folket og se hvordan de bodde og hva de levde av. Da vi kom tilbake til Sør Afrika forstod vi at gresset virkelig er grønnere på den andre siden. Bare 100m over grensen var standarden høyere og menneskene rikere. Det var ikke lenger stråhytter og leire.

Walking the lions i Zimbabwe

Det var utrolig vanskelig å samle alle trådene fra denne turen. Vi kunne skrevet i det endeløse om vi skulle dekket de tingene vi tenkte, opplevde og så. I tillegg til nevnte ting opplevde vi Kruger nasjonapark, rasisme mot hvite, Mugabwes innflytelse på Zimbabwe, Lake Kariba (verdens 3 største menneskelagde innsjø), enorme innsketer, natt safari, realiteten av HIV/AIDS her nede, skoler, løve oppdredt, lufting av løver, slanger, elefant mating og rideturer på savannen. Med andre ord 3 uker stappfulle av opplevelser! 

Vi haaper det ikke blir lenge til vi får oppdatert dere om Brasil, og da fra Kristines norske pc. Nå har vi 2 uker med karneval, kjentfolk og hyttetur i vente. 

Takk for at dere leser!

Åse og Kristine