Around the world in 180,5 days!: Nepal, runde 1: Himalaya in a different way!

En drøy uke i Pokhara og vi nærmer oss jul. Julaften skal feires hos en nepalesisk familie i Kathmandu som vi var så heldige å få bo hos i 3 dager. Vi fikk kontakt med disse gjennom sjefen min på Kirurgiske poliklinikker, Hanne Guro. Vi skal på let etter en kirke på selve julaften, men ellers regner vi med å leve et hinduistisk liv denne dagen. Vi gleder oss veldig til å få enda en fot innenfor denne kulturen og ikke minst å kunne late litt som at vi bor her nede vi også.

Kathmandu, "storgata"!

Nepal ble faktisk et aldri så lite kultursjokk den første dagen for min del. I Kathmandu er det stappfullt med mennesker. Man presser seg frem i åltrange gater og ber til høyere makter om at bilene ikke skal kjøre deg på tærne. Dette virket som en by fullt av bakgater. Men det hadde sin sjarm. Jeg lærte meg i løpet av en dag å se etter det fine blant det skitne, og fant bla. fargerike bønneflagg og templer. Denne byen har faktisk 250 templer! Vi skjønte fort at enkelte hygieniske grenser er forskjellige her nede i forhold til hjemme. Dette er forkjølelses sesongen i Nepal, og all form for forkjølelse skal visst ut av kroppen. Og gjerne på gata. Her opplevde vi skikkelige tømninger i form av usjenert snyting. Jeg tuller ikke når jeg sier at det stod en mann kun 3m fra meg og spytta ut noe som så ut som en dl med snørr, samtidig som han snakket med kameraten sin. Denne formen for snyting skjedde også gjerne mens maten vår ble laget på enkelte steder.

Da jeg kom skuffet tilbake til hotellet ble jeg møtt av en meget bekymret hotelleier. Jeg var tydelig rød rundt øynene og meget sint. Han leverte varmt vann til rommet mitt i to dager etter dette, jeg fikk frokost på sengen og en klar beskjed om at her måtte jeg bare føle meg hjemme. Om jeg ble friskere skulle jeg bare komme ned i 1 etg og være med dem så jeg ikke følte meg ensom. Kona hans banket på 2 ganger for å høre hvordan jeg følte meg. Kumari Lodge passet godt på meg i disse to dagene. SÅ godt at jeg følte meg skikkelig råtten da jeg droppa dem for et annet hotell. Men jeg var desperat etter en varm dusj og litt mer isolasjon. Jeg byttet derfor til hotell Trekkers inn. Her fikk jeg den etterlengtede dusjen og ble raskt kjent.

Siden trekkingturen for min del ble avlyst måtte jeg være kreativ. Det var ikke noe alternativ å bli på hotellet å la denne muligheten gå fra meg. Så hvordan ser man mest mulig på kortest mulig tid? Man må opp i lufta! Det var derfor jeg, uten å egentlig tenke meg om, marsjerte ned til hotelleieren, slang pengene på disken og fortet meg å si at jeg ville paraglide. No way back! Jeg hadde ikke forutsett svaret som nå kom fra mannen bak disken: "Do you want to Zip-line too?" Og der var det gjort! Jeg hadde i løpet av 2 små minutter booket meg en paragliding og en 2km lang zip-lining tur med 600 meters dropp. Forøvrig verdens høyeste og lengste ;)

Paragliding Nepal

Paragliding var en fantastisk opplevelse! Jeg elsket følelsen av å bare sveve! Vi fløy med ørner som sirklet rundt oss, og i bakgrunnen tårnet fjellene. Det var som et postkort! Knallblå himmel og hvite topper, med fargerike paraglider og knallgrønne skoger. Jeg var overraskende avslappet hele tiden. Til tross for Pablos ivrige forsøk på å skremme meg, skjønte jeg fort at denne mannen visste hva han gjorde. Flyvningen var såpass trivelig at vi glemte helt tiden og fløy 3 ganger så lenge som vi skulle. 20 minutter ble til over en time og jeg elsket det! Jeg elsket det faktisk så mye at da Pablo sendte meg en melding om gode fly forhold dagen etterpå dro jeg en gang til!

Fornøyd Åse

Zip Liningen ble en liten nedtur etter paraglidingen. Det var selvfølgelig gøy, men høyder gjør meg ikke så mye. Særlig ikke etter å ha dingla i noen stropper i 3000m høyde i 2 timer. Zip Linigen var over på 1,5 minutt. Det var visstnok en flott utsikt men den fikk jeg for å være ærlig ikke helt med meg da jeg fokuserte mest på å lete etter mannen som skulle stå på bunnen å vifte med et oransje flagg når jeg skulle bremse. Uansett, det var gøy å ha gjort det! :)

Jeg har ikke helt klart å finne ut hva som er en typisk nepalesisk matrett. Etter å ha lett igjennom eks antall menyer kunne jeg bare finne to retter. Disse var den samme retten, bare veggie eller non-veggie, og bestod for det meste av tørket ris og dumplings. Mens jeg satt på hotellet og skrev dette blogginnlegget kom eieren bort til meg og lurte på om jeg ville spise nepalesisk lunsj med ham og den daglige lederen, Khem. Man sier selvfølgelig ikke nei til en slik invitasjon, så jeg takket pent ja og syntes dette var svært så hyggelig. Dette ble et klassisk film øyeblikk! Jeg fikk servert en rett så gul at påska så blass ut i forhold, og jeg skjønte allerede da at her finnes det curry! Gutta hev innpå og smilte fornøyd. Jeg prøvde å gjøre det samme. Resultatet ble at jeg gliste gult og svettet ihjel mens jeg latet som det ikke var sterkt. Jeg tok en "casual" sipp av vannet nå og da, mens tårene pressa på og nesa fossa. Jeg gav opp fasaden min etter 5 min. Vi lo godt av dette og jeg er stolt over å si at jeg spiste opp hele tallerkenen!! Retten hette Nepali Kajja med CURRY chicken.

Årets julekort

Jeg fikk mange bra muligheter mens jeg var i pkohara og ventet på Åse. Jeg spiste sjeldent middag alene, fikk se soloppgangen og solnedgangen over fjellene her og tatt meg en varm dusj! Jeg besøkte stupaer, satt på café og leste, og kom meg på beina igjen. Jeg ble skikkelig glad i Pokhara den uken jeg bodde der, og kunne godt vært der lenger nå som jeg begynte å bli bedre kjent.
Taxi sjåføren Raaj lærte meg masse om nepalesisk kultur mens vi satt å ventet på soloppgangen. Visste dere feks at man i nepal får 20 år i fengsel for å drepe en ku, mens man får 1 år i fengsel for å drepe et menneske? Med mindre du kan betale deg ut av det hele selvfølgelig!

Chitwan nasjonalpark er neste stopp for oss! Vi snakkes!

- Kristine :)