Around the world in 180,5 days!: Beautiful Brasil!

Liten PS for du starter aa lese! Aa skrive dette innlegget har vaert en kamp mot en datamaskin fra 500-tallet, som nekter aa gjore som fortalt. Derfor er layouten paa denne litt kjip, og det er kun panoramabilder som faar vaere med i teksten. Mangelen paa 3 viktige bokstaver er ogsaa fremtredende. Kristine setter pris paa norsk teknologi etter denne runden her!

Luisa og oss

Vi har vaert effektiviteten selv disse to ukene. Med 15 disponible dager, og et gigantisk land aa oppleve, snevret vi oss inn til den sor-ostlige delen av landet. Selv ikke etter aa ha valgt ut 3/4 deler av Brasil, var disse to ukene nok. Dette landet har MYE aa by paa, og er perfekt for backpackere som mestrer portugisisk. Er du ikke en av dem saa fortvil ikke, det ordner seg allikevel. I lopet av disse 15 dagene har vi gestikulert oss gjennom landet. Vi har stammet frem portugisiske setninger av lav kvalitet, og allikevel kommet oss frem akkurat dit vi ville. Kommunikasjonen fikk en klar bedring da vi motte vaare brasilianske venner Luisa og Henrique i Sao Paulo. De reddet oss med en selvlaget liten ordbok. Vi klarer naa aa sporre om aa faa en plastikkpose, si unnskyld naar vi dytter borti noen, og aa bestille kaffe.

Planen vaar var orginalt aa komme til Rio de Janeiro mens det var karneval. Vi booket billetter en uke for karnevalet begynte og dro til Sao Paulo forst. Der motte vi Luisa, Aase sin venninne fra NTNU og hennes kjaereste Henrique. Vi var heldige aa fikk bo i deres hjem isteden for aa maatte sjekke inn paa hostell. Naar det kommer til overnatting er faktisk Brasil en av de dyrere stedene vi har vaert. Dorm rooms koster ca. 150-250 NOK, noe som blir litt naar dagsbudskjettet ligger paa 300 NOK. For vi utforsket Sao Paulo ble vi med paa hyttetur til vakre Ilhabela. Soling, dykking, Settlers, fossefall, myggbitt og brasilianske strender stod paa planen. Det er verdt aa nevne til dere som ikke vet det, at brasilianske bikinier er betraktelig mindre i storrelse enn den standarden vi har hjemme. Vaare badeplagg fikk oss til aa fole oss som nonner. Med andre ord folte vi oss godt paakledde og dekket til i vaare europeiske bikinier.

Det var ogsaa karneval paa Ilhabela mens vi var der (og i resten av Brasil ogsaa for den saks skyld), og vaart forste mote med farger, fjaer og lettkledde damer ble her. Fordelen med aa ha sett vaar forste karnevalsparade paa et mindre sted enn Rio, var at vi faktisk fikk staa helt innat gjerdet og fikk dermed muligheten til aa kjenne karnevalet paa kroppen. Vi danset, flortet, lo og knipset bilder. Denne folelsen, av aa delta i paraden “sammen“ med danserne, var helt fantastisk. Den fikk hvert fall oss til aa tenke at karneval i Brasil er noe alle bor oppleve minst èn gang i livet. For en opplevelse!

Vi vil torre aa paastaa at Ilhabela er et interessant reisemaal for dykkere som er interesserte i skipsvrak. Oya har saa mange som 50 vrak, hvor seks av dem er aapne for fridykk. Dessverre maa man ha et litt mer avansert dykkersertifikat enn Kristine har, saa et slik dykk faar bli til neste gang. Vi fikk derimot snorklet litt. Fargerike fisk dukket opp i grumset vann og det gjorde ogsaa en havskilpadde paa 0.6m i diameter. Etter en maaned med landdyr var det flott aa kunne tilbringe litt tid med havdyrene.

Vi har i Brasil blitt kjent med en annen type mygg. Denne myggen gaar all in og gjor seg ferdig paa faa minutter. Saa lar den deg sitte igjen med en kropp som ser ut som den har en alvorlig hudsykdom. Eller seriose cellulitter. Selvtilitten var paa topp da vi spradet rundt paa brasilianske strender i bikini med vabler som fikk rumpa vaar til aa se ut som en gulost. Tigerbalsam reddet dagene fremover, da den hindret kloen. (Forresten ble det et viktig poeng for Aase, aa si at dette gjaldt mest Kristine.)

Etter fire flotte dager i dette myggterritoriet dro vi tilbake til Sao Paulo. Her tilbrakte vi ytterligere to dager med sightseeing, i byen som er Sor-Amerikas svar paa New York. Deretter var det duket for Rio de Janeiro.

Til Rio de Janeiro ble transportmetoden nattbuss. Vi har i lopet av denne turen blitt ganske erfarne med ulike transportmidler, og kan med haanden paa hjerte si at denne bussen var i en annen klasse! Kjeven droppa en meter da vi kom inn paa bussen og saa noen seter som minnet om en stressless. Med ankelstotte og komfertabel hodepute, og med saa mye plass til beina, kunne selv en to meter lang mann slappa godt av. Needless to say, det vi trodde kom til aa bli en lang vaakenatt, viste seg aa vaere overstaatt paa 123. Jesus tok oss imot med aapne armer da vi gled inn mot Rios sentrum tidlig neste morgen.

Santa Teresa ble vaar base. Denne bydelen er kjent som bohemdistriktet i Rio. Her er gatene mindre og du kan finne en samba-bar paa flere av gatenes hjorner. Grafitti fargelegger musteinsveggene, mens de utallige trappene rundt om i bydelen enten er dekorert med fliser fra hele verden, eller med gatemusikanter. Det skal ogsaa sies at byens grafitti glir lett inn i kategorien gatekunst, og ikke nodvendigvis bor sees paa som herverk. Bildene er vakre, og dekorerer noen ellers ganske stygge murvegger. Rio de Janeiro er en flott by, og ikke paa langt naer saa skummel som mange skal ha det til. Det blir saerlig et poeng for oss aa faa fram dette om de stedene, der det paa forhaand foreligger et momentum av varsler om farer og utrygghet. Vi folte ikke noe paa dette i det hele tatt, og hadde det spesielt alright den kvelden da vi gikk ut (etter at det var blitt morkt) og aa spiste middag i Santa Teresas gater.

Aa se karnevalsparaden i Rio var helt klart en skikkelig hoydare! Paa denne tiden av aaret har de fleste brasilianere fri, og stemningen i gatene er til aa ta og fole paa. Vi saa vinner paraden, som bestod av 6 "smaa" parader som hver varte i 40 minutter. Vi hadde ikke de beste sitteplassene, saa det tok en stund for paraden kom frem til oss. Som sma barn paa julaften satt vi trippende aa ventet paa aa faa sett de forskjellige platformene og togene. Aa beskrive hvordan paraden var er ikke bare enkelt, saa vi tror vi skal la bildene tale for seg. Det var en skikkelig reality check aa vite at man satt paa andre siden av jorden og virkelig saa dette live! Vi er svaert saa glad i Norge, men maa nok innromme at dette fikk 17 mai paraden til aa blekne i forhold.

Rio var litt mer preget av regnvaer enn det vi forventet, og etter karnevalet var vi klare for varmen igjen. Derfor spontanbooket vi billetter til Florianopolis. Kristines kusine Marthe er gift med brailianske Filipe, og det er her familien hans holder til. De var villige til aa ta oss imot paa kjempekort varsel, og vi var ikke vanskelige aa overtale naar alle praktiske ting kom i orden. Felipes bror Pedro hentet oss paa flyplassen, og var saa snill og viste oss rundt Floripa i 3 dager. Vi besokte 5 av de 42 strendene som finnes der, og fikk samtidig provd oss paa brasilianske surfebolger. Den forste dagen fikk Aase faktisk provd seg baade paa sandboarding, og surfing. Sandboarding er det naermeste hun har vaert til snowboarding denne vinteren, og aktivitetetn var dermed en stor suksess. Det var heller ikke noen tvil om at femten norske vintre med snowboarding ga storre fordeler paa brettet enn det de lokale brasilianerne hadde, med sine vekslende sesonger mellom sol og regn. Dette regnet fikk vi for saa vidt ogsaa oppleve, og derfor utnyttet vi denne tiden til litt shopping. Obiligatoriske Havaiianas er kjopt, og vi elsker at flip flops er trendy!

Florianopolis

Vi ble tatt utrolig godt vare paa baade hos Luisa og hos familien til Felipe. Vi har faatt sett deler av Brasil paa den ordentlige maaten, gjennom de som bor der. Brasiliansk mat og godteri er naa krysset av paa check-listen vaar, og middagsforslag til hverdagen i Norge er notert. For ikke aa nevne kaffe´n vi har sippet. “Mmmmmm,” sier Aase. Ingen tvil om at hun har kost seg!

Vi forelsket oss i Brasil, brasilianere og reisemulighetene dette landet har. Vi opplevde faktisk ingen ubehagelige opplevelser mens vi var der. Om dette er bare flaks eller om det er takket vaere de menneskene som passet paa oss, er vanskelig aa si. Mest sannsynlig var det begge deler. Et halvaar paa spraakurs i Brasil hadde ikke gjort noe. Kanskje vi da ville klart aa forklare taxi-sjaaforen hvor vi skulle hen, uten aa henge over setet og hyle "Aqui!" (“Her!”) hver gang vi saa et kjent gatehjorne. Ogsaa hit vil vi gjerne tilbake. Neste gang med 8 disponible uker, en leiebil og sambaferdigheter!

Vi kysser 35 °C farvel og drar paa oss ullsokkene. Bolivia og 8 varmegrader staar for tur.

Det aa plukke ut bilder er blitt nesten umulig! Nok en gang har vi lagt til alt for mange! Skal jobbe med dette...