Around the world in 180,5 days!: Effektiv runde i Nord-India!

Åse & Kristine

Vi hadde et sur-søtt første møte med India. Åse vil ikke gå så langt som å si at hun mislikte omstendighetene, men hun hadde definitivt behov for litt tid til å omstille seg. Vår norske væremåte, der beskjedenhet er synonymt med høflighet, og hvor påtrengende stirring er en alvorlig overtredelse på andres intimgrenser, førte til at vi ble lette bytter for utnyttelse. Her var det bare å legge vekk nordmannen i oss. Å si at vi var fra Norge er som å stemple et dollar tegn i panna. Fra nå av var vi hardbarkede kvinner fra Ungarn som visste hvordan å sette grenser om dette ble nødvendig.

India har faktisk gitt oss et omvendt kultursjokk. Det er fælt å innrømme det, men vi trodde det kom til å være enda verre da vi kom fra synlig fattige Nepal. Her i India er nok nyansene større. Fattige og rike er skilt fra hverandre på forskjellige områder. Det skal sies at vi oppsøkte ikke slummen overalt. Vi så nok mest av middelklassen i India, hvor standarden er høyere enn i Nepal. Vi var på vakt hele tiden for ting vi hadde blitt advart mot. Trist men sant har vi generelt hørt mye av det negative rundt dette landet før vi kom hit. Både hjemmefra og også fra andre reisende. "Oh, you are traveling to India? Just the two of you? Alone?" gjorde ikke akkurat forventningene til dette landet noe høyere. Heldigvis har India vist seg å være et land det fint går an å reise to jenter alene i. Vi har så langt fått oppleve prutekulturen, fantastisk mat, kuer gående OVERALT, samt noen skatter av noen palasser, fort og templer lokalisert i skitne omgivelser. Vi har fått sett kontrastene av nydelige damer stående i flotte fargerike sarier foran elendige, falleferdige hus med søppel overalt. Vi ser menn som kler seg i dress, og som ser velstelte ut helt til man kommer nærmere og innser hvor skitten dressen og dessverre også mannen er.

Rimmu sin butikk i Jaipur, en hyggelig mann
vi ble kjent med før vi reiste. Han eier en ENORM
butikk, med møbler, stoffer og tepper.

Vi har mens vi har vært her klart å gå rett i turistfella. Vi har blitt lurt av rickshaw sjåfører, selgere og lokale. Det er nesten umulig å unngå. Tommelfinger regelen er som oftest i allefall halvparten av prisen de spør om, selv om noen av dem også er svært så glad i ti-gangen! Det handler bare om magefølelsen. Etter 7 uker med trening i å prute har vi nå funnet oss et slags mønster som gir oss et startpunkt for senkning av prisen. Prutingen var faktisk noe vi gruet oss litt til, men dette har gått overraskende greit.

Som en julegave til oss selv leide vi Ved og taxien hans til å kjøre oss rundt i den nordlige delen av India i 8 dager. Han kostet oss 170,- dagen, og tok oss med til de byene vi ønsket så langt vi hadde tid. Fordelen var også at han kjente til hoteller innenfor en rimelig penge, og også de gode indiske stedene å spise. Han fortalte oss hva som var verdt å se på de forskjellige stedene, og hva vi ikke burde bruke tiden vår på. Vi var selvfølgelig litt obs på akkurat hva vi lot han ta oss med på, for det er ingen hemmelighet at han får en liten sum for å ta oss med til forskjellige butikker. I løpet av disse 8 dagene fikk vi besøkt Agra, Jaipur, Udaipur, Jodhpur og Pushkar. Fem vidt forskjellige byer. Jaipur- den rosa byen, Jodhour - den blå byen, Pushkar - byen med den hellige innsjøen, Udaipur - tempelbyen og Agra med Taj Mahal.

Taj Mahal i soloppgang

Vi besøkte dette syvende underverket i verden på dag 3. Så langt på denne reisen, har vi besøkt en del turistplasser. Det alle disse stedene har til felles, er at de lokale alltid framhever hvor vakker attraksjonen er. Selv er vi ikke alltid like enige i det, hvert fall ikke i samme grad. Da vi så Taj Mahal, føltes det for første gang at det virkelig stemte. Taj Mahal er utrolig vakkert! Dette kommer særlig tydelig fram i det man står i palasset og studerer detaljene på nært hold. Alt er laget i marmor, og dette gir byggverket noen fascinerende egenskaper. Avhengig av solen, om det er morgen, midt på dagen eller kveld, skifter palasset farger. Derfor hadde det da vi kom dit ved soloppgang, en rosa nyanse. I det vi dro et par timer seinere, skinte palasset i hvitt mot den blå himmelen bak. Dette er med andre ord et syn som er verdt å få med seg. Det er rart å tenke på hvordan mennesker, for 400 år siden, klarte å lage noe så estetisk og skjønt som dette. Taj Mahal er virkelig et underverk!

I Jodhpur møtte vi Stian, som hadde reist igjennom India og var nå på slutten av turen sin. Det er få nordmenn vi har møtt på turen, så det å skulle snakke norsk med noen andre enn hverandre ble plutselig litt vanskelig. Vi brukte noe lengre tid enn normalt på å forme en grei setning, og følte oss som noen idioter de første minuttene. Det tok ikke lange tiden før vi fant ut at Stian og Åse hadde felles bekjente. Norge er et lite land! Han endte med å reise videre med oss og Ved de siste to dagene. Åse var fortsatt ikke i form og ble værende på hotellrommet mens de to andre dro på kamelsafari. Eneste haken med denne turen var at vi var ute i siste liten. Sola gikk ned mens vi stod å ventet. Kamelsafarien endte derfor opp med å bli i bekmørket. Det skal sies at å se stjernehimmelen fra kamelryggen i 2 timer var verdt den lille hundrelappen vi betalte for det.

Ble kreative da det var ti minutter til
avtalt oppmøtetid.

Nyttårsaften ble feiret på hotellrommet i Udaipur. Vi fikk en ny runde med sykdom, og det førte til at Åse lå blek og utmattet i sengen da rakettene annonserte at det var nyttår. Kristine fikk med seg noen av dem fra balkongen, men vi konkluderte senere med at vi får rett og slett bare reise tilbake og oppleve dette en annen gang. Noen sykedager er medberegnet på turen, og vi håper dette er slutten for en stund. Vi er begge to på beina igjen nå! :)

Det er vanskelig å beskrive hvordan India har vært. Vi har et lite elsk-hat forhold til dette landet så langt. Det er et flott land å oppleve noe i, men det er også et land å bli mektig frustrert i. Det tar tid å lære seg å lese inderne og deres leve måte. Vi har møtt mange spennende folk som har lært oss mye. Bare maten er verdt å ta seg en tur til India for. Nyttårsønske for 2014: Kunne spise nybakt, varmt naan-brød hver eneste dag!

Neste stopp tar oss fra de 8 gradene i nord til 32 varmegrader i sør. Goa skal oppleves i 8 dager, og vi gleder oss til bikiniskille. Sender litt varme hjem til dere i Norge også!

- Åse og Kristine

FOTOFINISH: