Tạm biệt, Vietnam!

Oversvømmelse i gatene i Hoi An

2 uker er straks ferdige, og tiden i Vietnam er dessverre over. Da vi la opp reiseplanen for de neste 6 mnd var det umulig å unngå at det var dårlig vær i noen av landene. Vietnam var dessverre en av disse da det er regntid her i oktober-november. Allikevel har dette vært en opplevelse. Vi trodde vi hadde sett regn men, det var først da vi kom frem til oversvømmelse i Hoi An at vi forstod at det ikke var sammenlignbart. Her dannes det elver i gatene! Noe enkelte vietnamesere bruker til sin fordel: "Boattrip now, yes? Water falling in a hour, will only see river, not city! Do now, you see more!"

Sleeper bussene

Vi har virkelig vært bussreisende i dette landet! For kun 200NOK kjøpte vi en bussbillett som tar oss fra nord til sør i Vietnam. Den varer i en mnd og vi kan hoppe av og på hvor vi til. Disse bussene kalles "sleeper busses," og tilbyr en stol som kan lenes bakover til en seng, hvor mine 169 cm akkurat fikk strekt ut bena fullt ut uten å føle at det var for liten plass. Men er du som meg, en som liker å ligge sammenkrøllet, er disse bussene minst like bra som en hostel-seng og det sparer oss for en overnatting! Jeg fikk dessverre telefonen min stjålet fra meg mens jeg lå og sov på bussen. Ubehagelig, og nok et tegn på at jeg sover tungt, siden noen har klart å stjele den fra sekken min. Jeg begynte rett og slett å gråte, fordi telefonen min føltes som en av de tingene jeg hadde og som koblet meg nærmere hjemme. På den måten var dere lett tilgjengelig, jeg følte at jeg kunne ha dere med meg på tur og jeg kunne fortsette å være en del av deres hverdag. Det var skikkelig kjipt! Det tok meg ytterligere en time å resonere meg frem til at datamaskiner fortsatt fantes, og at jeg faktisk eide en av disse, og også at telefoner er å få kjøpt om lengselen skulle bli for stor.

Åse blir målt fra topp til tå, hun
skal få ny shorts!

Turen fra nord til sør har vært kjempefin! Vi har fått med oss (i rekkefølge) Hanoi, Halong Bay, Hue, Hoi An, Nha Trang og Ho Chi Minh City/Saigon. Alle byene har hatt sine særpreg angående stemning og økonomi. Nha Trang er f.eks. en by hvor russere elsker å feriere, fordi den ligger rett ved en flott strand. Den er nå krydret med russiske hoteller langs strandlinjen. Hoi An er en av de få byene som overlevde krigen, og har derfor mye av de gamle bygningene igjen. Dette er en nydelig by, og er nok min favorittby i Vietnam. Byen kryr av skreddere som syr alt du måtte be om. Ta med kleskatalogen og vis frem den habitten du sikler på, og de syr en identisk kopi til deg (for 1/5 av prisen). Hanoi var den typiske travle byen som krydde av folk og butikker (se innlegg fra tidligere). I Hue hadde vi bare en liten stop over, og utnyttet tiden til å gå å kikke i gatene og fylle opp sekkene med Ritz kjeks! Vi fant også et lite stykke av himmelen i går da vi kom over en butikk som solgte balsam, tamponger, granola bars og leppepomade - ting vi absolutt ikke tar for gitt lenger.

Jeg har fått testet ut trafikken i Vietnam på både moped og sykkel (Ta det med ro kjære foreldre, dette var selvfølgelig veldig gjennomtenkt!), og føler nå en viss kontroll i kaoset av mopeder og biler. Planen er selvfølgelig ikke å videreføre denne typen oppførsel i trafikken når vi kommer hjem, da jeg selvfølgelig ikke har glemt at trafikklys og fotgjengerfelt faktisk er til for en grunn.

Gatelangs, om kvelden lyser disse!

Jeg har fylt ut 1/4 av dagboken min allerede. Vietnam er fult av inntrykk, opplevelser og nyanser. Vi har spist nudler med spisepinner, sittende i knebøy på noen knøttsmå stoler i gaten. Vi har brukt timer på å snakke med lokale, og lært masse! Vi har syklet landeveier til vi var støle i beina, og vært utslitte da vi endelig kom hjem til hostelet igjen. Vietnameserne er et nydelig folkeslag som virkelig får deg til å føle deg velkommen. Mannen i gata hjelper deg å finne frem til hotellet og taxisjåføren peker deg i riktig retning. I dette landet er man et godt menneske (bortsett fra litt telefontyveri i ny og ne). Vi har følt oss veldig trygge! Turen går nå videre  til Kambodsja på mandag 24.11. Det er rart å tenke på at det snart er jul, for det virker så fjernt for oss. Jeg er ikke vant med at desember ser slik ut, så dette blir spennende! Sender dere der hjemme mange gode tanker. Takk for at dere følger med! :)

- Kristine

Tailor shop i Hoi An

På sykkeltur utenfor byen, litt roligere på veiene her enn normalt!

Strand-dag for to fornøyde backpackere

Home away from home!

Onsdag sa du? Jeg var #kremt, helt sikker på at det var helg?

Elven i Hoi An

Bakgater i Hoi An

Den gamle bybroen i Hoi An

Her jobbes det, uansett alder

Tempel i Nha Trang

En gigantisk Buddha i Nha Trang

Gigantisk liggende Buddha i Nha Trang. Her ble jeg lurt! Trodde jeg donerte
penger til tempelet, men så etterpå at renholderen puttet det rett i lommen. Jaja, han trengte det sikkert han og!

Nha Trang beach, og russernes ferieparadis (når solen er fremme selvfølgelig!)

AC problemer på rommet. Vi suter oss inn i et hjørne ved do og leser bok mens reperatøren prøver å fikse den.
Resultat: Vann i hele senga, men gratis hotell overnatting og frokost

Stor forskjell fra tørre Hanoi i nord til midten av landet

#Avhengig av Journal 64 - Jussi Adler Olsen 

Halong Bay aka. Dragon Bay

Turen har gått fra Hanoi til Halong Bay i 3 dager, før vi nå har havnet i Hoi An, en liten by ca midt i Vietnam. Her er referatet fra de 4 siste dagene:

Dag 1:
Tidlig om morgenen ble vi plukket opp av en fullstappet buss, så Kristine og jeg trøkte oss ned i de to siste ledige setene. Vi skjønner at vietnamesere er små av natur, for det virker ikke som noen ting her i Vietnam er laget for mennesker over 150 cm. Videre fulgte vi hovedveien til  Halong City, der båten var. Riksveiene i Telemark fylke fremstår som å kjøre på silke, sett i forhold til den veien vi brukte for å komme oss dit. Fire timer senere, med en gjeng på 12 reiseglade turister, satte vi nesa mot Halong Bay, bukta med de mange øyene som stikker opp av vannet (1969 stk. for å være eksakt).

Aktivitetsplanen den første dagen bestod av å besøke noen grotter, og en øy der vi gikk opp til toppen av et (ganske lite) fjell. Dette var også et godt utsiktspunkt. Den første dagen var preget av mye turisme, og Kristine og jeg følte at vi kanskje hadde gjort noe dumt i å betale for hele tre dager med dette, noe som vi var blitt anbefalt av noen vi hadde truffet tidligere. Dette viste seg å bli en prematur og unødvendig bekymring...

Dag 2:
Denne dagen gjorde hele turen ut til Halong Bay verdt det. Vi var igjen en gruppe på fem gjester, etter at de andre i det opprinnelige reisefølget ble sendt til andre steder, basert på hvilke aktiviteter de hadde valgt å gjøre på dag to. Dermed var det et par fra Tyskland, ei jente fra England og Kristine og jeg, i tillegg til mannskapet, som på morgenen seilte lengre innover i H.B. Første stopp var en ny (og mye kulere) grotte. Vaktene som passet på denne bodde ved inngangen til grotten, på en hylle i fjellsiden. Soverommet var bygget av trematerialer, mens kjøkkenet var delvis fjell, delvis parasol. Veldig enkelt, med andre ord. Noen flere rom så det ikke ut til  å finnes.

Etter denne grotten var det tid for kajakking. Vi fikk utdelt en to-manns kajakk og fikk fritt utforske grottene og øyene med disse. Vi havnet inne i en liten bukt hvor det kun var mulig å få tilgang til via kajakk. Noen minutter der inne, og vi fikk følelsen av å være mutters alene inne i jungelen, med slanger, aper og fargerike fuler. Magisk!!
Etter dette ble det bading. Vi fikk hoppe fra båten og svømte ut til en "øde" strand litt lenger vekk. På dette tidspunktet hadde vi følelsen av å ha Halong Bay for oss selv. Kvelden bestod av blekksprut fiske. Dessverre ingen hell.


Dag 3:
Dagen hvor det var takk og farvell til Halong Bay. Vi cruiset innover til havnen igjen mens vi koste oss på soldekket. Rundt lunsjtider fikk vi et kokkekurs i hvordan å lage vårruller (dette skal prøves hjemme!!).

Fire timer i buss før vi kom tilbake til Hanoi. Hurtig spising. Så inn i en såkaldt sleeper buss som vi hadde booket noen dager i forveien. Genialt! Vi sov hele veien til Hue. Her hadde vi fire timer å utforske byen på før vi så hoppet inn i en ny buss, og satt enda 4 timer i buss frem til Hoi An. 21 timer i buss totalt det siste døgnet. Noe som har gått overaaskende greit!

De neste dagene blir brukt i Hoi An. Denne byen er kjent for å være en av de få byene som ikke ble ødelagt under krigen. Fortsatt i gammel standard med andre ord, men fryktelig koselig! Dette er også byen for å få formsydde klær! Kristine gleder seg!!

Vi snakkes snart!
Åse

Halloi fra Hanoi!

3 dager i Hanoi og vi har fått taket på noe av den Vietnamesiske kulturen. Overraskende nok har vi ikke hatt noen særlige kultursjokk enda, men klart å venne oss til trafikk overalt, nydelig mat og fine mennesker. Vietnam var nok et bra sted å starte turen, for vi har på ingen måte følt oss utrygge mens vi har vært her. Alle er veldig vennlige, og folk lar deg være relativt i fred på gata.

Byen er langt ifra det man er vant til hjemme. Folk bor i høyden. Gjennomsnittlig bor folk på 12km2. Strømkabler ligger i klaser bortover husveggene og det er utrolig at folk får strøm her i det hele tatt! Man ser mye lik standard på alle bygningene her i gamlebyen. Det er ikke store forskjellene på fattig og rik. 

Gatene er helt fri for søppel, og lukten i luften kan minne om wok og eksos. Eksos er det mye av, takket være de millionene av mopeder som tøffer rundt i de 8m brede gatene. Vi lærte fort at trikset var å gå målbevisst ut i trafikken, slik at mopedene fikk sjansen til å kjøre rundt deg. Vi opplevde ofte at mopedene kjørte i 8 tall rundt oss for å komme seg frem. Regelen med "den største først" gjelder for trafikanter. Det tas hensyn til fotgjengere i den forstand at du blir tutet på, og de viker for deg i fart.

Vi bor på Hanoi Backpackers Hostel. Supert hostel til en billig penge! Jenterom med 12 køyer. Vi brukte den første natten på å bli vant til å sove i samme rom som 10 andre, men også dette har gått overraskende bra. Utrolig praktisk å bo på denne måten, for folk har utrolig mange tips! Her bytter vi blader, utveksler do´s og don´ts og blir kjent med andre fra forskjellige land. Hver kveld er det en happening her, og hostelet er stappet med folk.

Vi har gått mye i gatene for å bli bedre kjent med byen. Det finnes mange små bakgater, som ser akkurat slik du har sett dem på film: Små trange, skitne og fullt av boder, plaststoler og gatemat. Det er folk overalt og butikkbodene på 6km2 betjenes gjerne av 3-4 stk. Vi har latt magen venne seg til maten sakte men sikkert, og har derfor spist på renere resturater. Bortsett fra en kveld hvor vi valgte å prøve ut den lokale gatematen som alle spiser. Ingen høydare for Åse, som prøvde seg på et litt sprekere alternativ! Det har vært all-vietnamiese hele veien, så det har gått i nudler, biff, ris og stekte grønnsaker. NAM! VI ELSKER VITENAMESISK MAT! Man kan spise seg mett på 30 NOK, og porsjonene er minst like store, hvis ikke større, enn hjemme. At Vietnamesere ikke blir tykke er et under! ;) 

Nå går turen videre til Halong Bay imorgen. Vi har mest sannsynlig ikke nett før søndag, når vi kommer til Hoi An. Oppdatering kommer! :)

- Go´ hilsen fra Kristine

Lite bildedryss:

At strømmen fungerer her er et underverk!

Nam!

Gutt som tegner

Travle gater, mange farger, og med mopedister som prøver å holde forurensningen unna lungene.

Ho Chi Minh Mausoleum, Vietnams store helt. Var dessverre ikke hjemme, men i Russland for 2 mnd. vedlikehold.

Foran Presidentpalasset

Kristine på Mangoveien, der Ho Chi Minh pleide å spasere.

Et flott tre i Botanisk hage, som Åse hadde veldig lyst til å klatre i, inntil hun så piggtråden rundt stammen.

Til dere i vest....

...Nå er vi i øst, Kristine og jeg. Første stopp: Hanoi, Vietnam. Det tok bare 26 timer å komme seg hit, ikke lenge i det hele tatt (merk ironien). 

Endelig er det store og spennende, og litt nervepirrende, eventyret i gang. Merkelig nok var ikke reisefeberen så fremtredende som jeg hadde fryktet på forhånd. Kanskje var det de uendelig mange månedene med forberedelser som er årsaken til dette. Kondisen for planlegging og forberedelse begynte det for alvor å minke på da avreisedato nærmet seg. Vi var begge veldig klare til å dra da vi satte oss i bilen mot Gardemoen - heldigvis! Til tross for en del avskjedstårer hos enkelte i reisefølget, ble det en god start på turen!

Kristine ombord på Qatar Airways, litt rød rundt øynene, mens Åse er dødsklar for en laaang flytur! ;)

Det store utland, det er her vi er. Alt her er annerledes. Da vi kjørte fra flyplassen til hostellet vi bor på, som for så vidt ligger midt i smørøyet av Hanoi, skjønte vi fort at en justering av våre europeiske sedvaner og holdninger blir nødvendig. Nå håper jeg ikke dere blir altfor skremte foreldre, men vi skjønner greia om at vi ikke skal kjøre selv her nede, for å si det sånn. I et virrvarr av biler, busser og mopeder, der tut og kjør-kulturen helt klart regjerer, suste vi framover og inn i byens tilsynelatende labyrint av gater. Fra å kjøre gjennom et lite utsnitt av Asia, ankom vi hva som nesten kan kalles et lite utsnitt av Europa, eller i det minste Vesten. Vi skjønte helt klart at vi var framme ved hostellet. Vi er ikke alene, Kristine og jeg blir definitivt ikke to ensomme hvite backpackere i det fremmede Øst. Heretter blir det bare å kose seg, lære masse og innta alle nye sanseinntrykk med åpne hjerter og åpne sinn. Asia - here we come!

- Snakkas,  Åse :)

PS (for dere som lurer): Det dårlige været som har herjet i disse trakter så vi ikke noe til. Det eneste er at turer ut til noen øyer her i Vietnam måtte kanselleres på grunn av dårlig vær som kom etterpå. Det har regnet på dagtid idag, men ifølge Vietnamesiske nyheter så er stormen over her.